Spinal stenose årsaker, symptomer og behandlingsmuligheter

Spinal stenose er en vanlig årsak til smerter og redusert funksjon i rygg, nakke, armer og ben, særlig hos eldre. Tilstanden handler om at plassforholdene i ryggmargskanalen eller nerverøttene blir for trange. Når nervene får for liten plass, kan de komme i klem og gi smerter, nummenhet og kraftsvikt. Mange går lenge med plager før de får en tydelig diagnose, men kunnskap om symptomer og behandlingsmuligheter gjør det lettere å ta riktige valg.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr innsnevring i ryggmargskanalen. Over tid skjer det naturlige aldersforandringer i ryggen. Mellomvirvelskivene blir tørrere og lavere, og benvevet rundt leddene i ryggen kan bygge seg på i form av små påleiringer. Samtidig kan et bånd inne i ryggen, ligamentum flavum, bli tykkere og stivere. Summen av dette gjør at det blir trangt for nerverøtter og ryggmarg.

Når denne trangheten sitter i nakken, kalles det cervical spinal stenose. Da kan nervebaner til både armer og ben påvirkes. Sitter trangheten i korsryggen, kan nervene som går til setet og bena bli klemt. Mange opplever da at de får typiske gangplager.

Tilstanden spinal stenos (feilstaving forekommer ofte i søk og omtale) utvikler seg som regel gradvis. Mange har forandringer på MR uten å ha store plager. Det er først når nervene kommer tydelig i klem at symptomene blir merkbare. Hvor mye symptomer en person får, henger både sammen med hvor stor trangheten er, og hvor lenge nervene har stått under trykk.

Symptomer fra nakke og korsrygg hva bør en se etter?

Symptomer ved spinal stenose varierer, men noen mønstre går igjen.

Ved tranghet i nakken (cervical stenose) kan en se:
– Nummenhet eller prikking i hender og fingre
– Svekket finmotorikk, for eksempel vansker med å kneppe knapper
– Følelse av stivhet eller svakhet i bena
– Ustø gange, som om underlaget gir etter
– Noen opplever også nakkesmerter, men disse kan være beskjedne

Når trangheten sitter i korsryggen, gir det ofte andre typer plager:
– Verk, tyngdefornemmelse eller brennende smerter nedover bena ved gange
– Kraftsvekkelse i lår eller legger
– Behov for hyppige pauser når en går, gjerne etter få hundre meter
– Lindring når en bøyer seg fremover, setter seg ned eller går i lett fremoverbøyd stilling (for eksempel når en triller handlevogn)

Mange beskriver at de kan sykle lange distanser uten store problemer, men kun gå korte strekninger før smertene tvinger dem til stopp. Dette mønsteret kalles ofte nevrogen claudicatio. Etter 510 minutters hvile kan de fleste gå litt videre, før plagene kommer tilbake.

En del lever lenge med redusert aktivitetsnivå før de søker hjelp. Faresignaler som bør vurderes raskt av lege eller spesialist er:
– Nyoppstått uttalt kraftsvikt i armer eller ben
– Vansker med å kontrollere vannlating eller avføring
– Hurtig forverring av gangfunksjon eller balanse

Slike symptomer kan tyde på mer alvorlig nervepåvirkning og krever rask utredning.

Utredning og behandling fra livsstilstiltak til kirurgi

Utredning starter vanligvis hos fastlege, med en grundig samtale og klinisk undersøkelse. For å bekrefte diagnosen trengs ofte MR-undersøkelse av nakke eller rygg. MR viser plassforholdene i ryggmargskanalen og kan avklare hvor nervene står i klem.

Behandlingen tilpasses grad av plager og funn på undersøkelse:

– Ved milde symptomer kan mange ha god nytte av:
– Tilpasset fysioterapi og treningsprogram
– Gange på mykt underlag og korte, hyppige turer gjennom dagen
– Enkle smertestillende medisiner etter avtale med lege
– Justering av aktiviteter for å unngå langvarig belastende stilling

Målet er å holde funksjonen oppe og dempe smerter. Noen vil oppleve stabil situasjon over tid med slike tiltak, men hos mange øker plagene gradvis.

Når smerter, gangproblemer eller kraftsvikt gir tydelig redusert livskvalitet, eller når nervene er tydelig truet, kan kirurgi være aktuelt. Kirurgisk behandling ved spinal stenose går i hovedsak ut på å fjerne trangheten rundt nervene. Kirurgen lager mer plass ved å:
– Fjerne benpåleiringer som presser på nerver
– Tynne ut eller fjerne deler av fortykket leddbånd
– Avlaste nerverøtter i det aktuelle området

Inngrepet skjer vanligvis i narkose. Moderne teknikker gjør at kirurgene kan operere gjennom et relativt lite hudsnitt, ofte uten å dele muskulatur. Mikroskop gir god oversikt, og målet er å fjerne trykket på nervene samtidig som stabiliteten i ryggen bevares. Selve operasjonen varer ofte under én time, og mange kan reise hjem samme dag etter kort observasjon, avhengig av helsetilstand og reisevei.

Alle operasjoner innebærer risiko, blant annet for blødning, infeksjon, blodpropp og sjeldent nerveskade eller lekkasje av spinalvæske. God kartlegging før operasjon og tydelig informasjon om forløpet reduserer risiko og gjør pasienten bedre rustet. De fleste får gradvis mindre smerter gjennom 26 uker, men nerver som har vært klemt lenge kan bruke flere måneder på å hente seg inn.

Rehabilitering etter operasjon handler om å finne en god balanse. De første ukene anbefales vanligvis:
– Korte, jevnt fordelte gåturer gjennom dagen i stedet for få lange
– Unngå tunge løft og brå vridninger
– Begrense trening med høy belastning til etter 6 uker, i samråd med lege
– Fokus på god smertekontroll for å kunne være i moderat aktivitet

Fysioterapi blir ofte aktuelt etter noen uker, med vekt på styrke, stabilitet og ergonomi.

For personer som ønsker vurdering hos erfarne nevrokirurger og moderne behandlingsopplegg for spinal stenose, kan Oslofjordklinikken i Sandvika være et aktuelt alternativ. Mer informasjon om tilbud og praktisk gjennomføring finnes på oslofjordklinikken.